Spennende timer!

Dagen i går kunne ikke starte bedre enn den gjorde, 3-5 cm nysnø gjorde sporingen til en drøm, trodde vi. Men etter som klokken gikk og mannskapet begynte å bli mer og mer oppgitt og utslitt etter alle trugeturer/skiturer uten resultat begynte drømmen om et trofe å forsvinne sakte men sikkert.
Sent på dagen ca kl 1400 fant en "spreking" sporet av gaupe, helt klart et nattspor og gutta lyste opp som småunger som på juleaften, skulle vi kanskje lykkes i dag?

Hundeekvipasjen fikk på seg trugene og begynte marsjen opp mot sporfunnet, hundene markerte temmelig heftig med en gang så her var det ikke tvil. Første hunden ble sluppet etter bare 200 m med sporing, den fulgte sporet slavisk og under 1 min var losen igang. I kjent stil kastet gaupa seg rett ned juvet for så rett opp på andre siden. Hunden fulgte på til juvet men snudde og kom tilbake til hundefører, merkelig trodde vi og ikke skjønte vi noe av den handlingen der og da.

Den andre hundeekvipasjen gikk en linje høyere for å spare tid i og med at vi var sent ute, når den andre hunden snudde gikk hundeekvipasjen ned til der det ble tap og slapp hund nr 2, det smalt rett i los og hunden fulgte etter mot postrekkene. Nå var nervene i høygir, alt så perfekt ut på retning og en los varmer alltid hundeførere.
Gaupa smatt ut forbi første postrekke, kom mye lavere enn forventet men vi hadde en ny postrekke lengre frem så spenningen vedvarer i høyeste grad.

Noe er galt! For andre gang kommer den ene hunden tilbake bare etter noen hundre meter med los. Forundret ble vi da vi sjekket urinen til hunden som var full av blod, da skjønte vi fort hvorfor ikke den hang med i losen. Slukøret gikk vi til bilen med denne hunden, den var ferdig for dagen.
Den andre hunden gikk videre etter gaupa og nærmet seg den andre postrekken, en av jegerne mener han ser gaupa noen hundredeler mellom trærne i plantefeltet. Nå må det smelle? Men nei, den smatt ut 60 meter nedom siste mann som hørte gaupa suse forbi men det blir bare med lyden av henne.
Hunden henger på og det går mot et meget bratt og ulendt terreng, her prøver gaupa å riste av seg hunden med å gå i ring 2-3 runder rundt en liten ås for så klatrer gaupa opp berget. Hundeførerne kommer seg opp til berget og finner hunden temmelig utslitt og litt oppgitt kikker den på hundeføreren, litt ros og en klapp på skulderen gis og hunden slår en halvsirkel på 300 m tilbake for å prøve å runde berget som den ikke kom seg opp. Den maktet hindringen og losen tar til på nytt igjen.
Nå går det mer på "slumpetreff" hvis vi lykkes, gaupa har kommet seg ut av ringen 2 ganger! en rask titt på gps tilsier at vi har en siste mulighet. Vi løper det vi orker til bilen og kjører ca 1 km forbi hunden, raskt på med utstyret igjen og løper til skogs for å vente på nytt.
Ting så veldig bra ut helt til ca 300 m fra oss, da vinklet gaupa på nytt og gikk rett opp berget på nytt. I etterpåklokskapens navn var nok ikke 1 km nok langt fremfor, gaupa lå ca 6-800 meter foran hunden på dette meget tunge føre for hunden, den har nok hørt at vi gikk på post og hadde full kontroll på oss. Men sånn er jakta, vi får ha bedre lykke neste gang:-)