Stålos for Tamara

Uheldig?, udyktig? dårlig føre? Dette vites ikke, men i går var gjengen fra GVR så nærme som det går an å komme ei felling. (begynner å bli en klisje dette!) Ringen var tett som en plastpose og hunden Tamara gjorde en kjempejobb for å få katta ut av "sovestilling". I kjent stil kastet gaupa seg i berg og dalbanen sin, opp og ned berg og stup for å riste av seg etterfølgerne.
Tamara hadde problemer i enkelte partier, som alle hunder vil få en eller annen gang i en gaupelos, men til slutt klarte Tamara å stille katta oppi et berg, for en stund i hvert fall.

Jegerne hadde nå store forhåpninger om å felle katta og to jegere stillet inn på losen med forventninger som overgår både barnefødsler og julaften på en gang, i dag skulle vi lykkes! 40-50 cm med puddersnø og kattemyke poter hadde helt andre intensjoner, i det jegerne nærmet seg stålosen hadde gaupa forlatt berget og gått i en bue bak den ene jegern, i trugesporet! 50 meter bak!! Hvis jeg sier at det var et lite tjern i tillegg der jegern ble lurt så blir historien komplett, gaupa er lysdløs på slikt føre og når den har ristet av seg hunden er det ikke mye å gjøre, desverre.
Jegeren gikk rimelig slukøret ned fra denne hendelsen, momlet hele bilturen hjem om at han skulle gå til specsavers og kjøpe seg briller med speil på, slik at han kan se hva som skjer bak seg. :-)

Dette er hva som gjør denne jakta så innmari morro, undertegnede har opplevd tilsvarende, dvs at jeg har gått med hund og sporet, til slutt går sporet i en ring med ferske gaupespor i mine egne trugespor - det er da man får det metaforiske bilde "eseltryne", kjent fra disney. Men sånn er jakten, ingen dager eller episoder er like. Stå på karer!

Skitt jakt!